Spotpris, fastpris eller Norgespris: avtaletypene forklart

Spotpris, fastpris og variabel pris

Strømavtalen er avtalen med strømselskapet om prisen på selve strømmen. Nettleien betaler du til nettselskapet uansett avtale. Prisopplysningsforskriften sier at strømselskapet må oppgi om avtalen er spotpris, fastpris, standard variabel eller en annen type, så avtaletypen skal alltid stå i prislisten.

Spotpris: time for time eller snitt for måneden

Spotprisen er prisen i dagen-før-markedet på kraftbørsen Nord Pool for prisområdet ditt. I en spotprisavtale betaler du den prisen, et påslag per kWh og ofte et fast beløp per måned. Det finnes to varianter. Med timespot betaler du spotprisen for hver time du bruker strøm. Med månedsspot betaler du gjennomsnittsprisen for hele måneden, uansett når på døgnet du brukte strømmen.

NVE skriver at en spotprisavtale etter deres beregninger vil være mer lønnsom over tid enn andre avtaletyper. Prisen svinger derimot fra time til time og fra måned til måned, og vinterregningen kan bli høy hvis du ikke har Norgespris eller strømstøtte.

Fastpris

Med fastpris betaler du samme pris per kWh i hele avtaleperioden, som ifølge NVE vanligvis varer fra tre måneder til tre år. Du vet hva strømmen koster, men du er bundet, og bryter du avtalen, kan det koste et bruddgebyr. Bindingstiden kan være lengre enn 12 måneder bare for fastprisavtaler.

Variabel pris

I en standard variabel avtale setter strømselskapet selv prisen og endrer den med jevne mellomrom etter utviklingen i markedet. Hver endring må varsles direkte til deg minst 30 dager før den gjelder. Prisen skal følge utviklingen i markedet, men den kan ligge langt over spotprisen i lange perioder, slik saken fra 2026 lenger ned viser.

SSB måler hva husholdningene betalte for strømmen i snitt, fordelt på avtaletype. I andre kvartal 2026 var fastpris billigst. Fastprisavtalene er inngått på ulike tidspunkt, så snittet sier lite om hva en ny fastprisavtale koster i dag. Tallene er før moms, avgifter, Norgespris og strømstøtte.

Slik virker avtalen sammen med Norgespris og strømstøtte

Du må ha en strømavtale for å få Norgespris, og du betaler strømselskapet som før. Nettselskapet regner så ut forskjellen mellom spotprisen i prisområdet og Norgespris, time for time, og gjør den opp på nettleiefakturaen. Norgespris er 40 øre per kWh uten moms og 50 øre med moms i 2026. Påslaget og fastbeløpet i strømavtalen kommer i tillegg.

Strømstøtten fungerer på samme måte. Den regnes ut time for time fra spotprisen i prisområdet, og i 2026 dekker den 90 prosent av spotprisen over 77 øre per kWh uten moms. Avtalen din er ikke med i regnestykket, så du får strømstøtte også med fastpris. Du kan ikke ha Norgespris og strømstøtte på samme strømmåler.

Fastbeløpet per måned kommer i tillegg i alle tilfellene. Med fastpris eller variabel pris og Norgespris betaler du mer enn Norgespris når avtaleprisen ligger over spotprisen, og mindre når den ligger under. Regjeringen skriver at Norgespris ikke påvirker en fastprisavtale du allerede er bundet til, så du trenger ikke si den opp.

Med månedsspot betaler du snittprisen for måneden, mens Norgespris regnes time for time. Bruker du mye strøm i dyre timer, går forskjellen i din favør. Flytter du forbruket til billige timer, går den mot deg, og da sparer du ikke på å flytte forbruket. Med timespot blir det ingen slik forskjell.

Hva påslaget og fastbeløpet koster i året

Påslaget og fastbeløpet er det strømselskapet tar for selve avtalen, og det er her avtalene skiller seg mest fra hverandre. Forbrukerrådet fant påslag fra 0 til over 30 øre per kWh i 2025. Skriv inn tallene fra avtalen din og fra en billigere avtale du har funnet, så ser du hva forskjellen utgjør i kroner.

Et påslag på 5 øre og et fastbeløp på 49 kr i måneden koster til sammen 1 388 kr i året med 16 000 kWh. En avtale uten påslag og med 39 kr i måneden koster 468 kr. Jo mer strøm du bruker, jo mer betyr påslaget, og jo mindre du bruker, jo mer betyr fastbeløpet.

Binding, bruddgebyr og angrerett

Bindingstid og bruddgebyr

Uten bindingstid kan du si opp avtalen gratis når du vil. Ifølge Forbrukerrådet skal bindingstiden ikke være lenger enn 12 måneder, bortsett fra for fastprisavtaler, og du skal få en fordel, for eksempel en rabatt, for å binde deg. Bryter du en avtale med binding, kan strømselskapet kreve et bruddgebyr.

Energiloven § 4A-2 krever at en avtale med kostnader ved oppsigelse skal ha et regneeksempel som viser hvordan kostnaden regnes ut. Spør du hva det koster å si opp, er strømselskapet bundet av svaret i 48 timer. Ifølge NVE er bransjen og Forbrukertilsynet enige om at du bare skal dekke det direkte økonomiske tapet selskapet får.

Varsel om endringer

En endring til din ulempe kan tidligst gjelde 30 dager etter at du har fått skriftlig varsel, og du kan si opp gratis før den gjelder (energiloven § 4A-4). Varselet skal komme på SMS og e-post, eller i brev hvis du ikke har sagt ja til digital kontakt, og det skal vise prisen før og etter endringen. Endringer i selve spotprisen varsles ikke.

Angrerett

Du har 14 dagers angrerett når du kjøper strøm. Har du ikke fått god nok informasjon om angreretten, blir fristen lengre. Angrer du og ikke velger en ny avtale, får du strøm fra nettselskapet med leveringsplikt, som ifølge Forbrukerrådet er dyrere enn de beste avtalene på markedet.

Hva Forbrukertilsynet og Forbrukerrådet sier

Variable avtaler må følge markedet

Forbrukerrådet klaget inn flere strømselskaper som hadde sluttet å selge variable avtaler til nye kunder og låst prisen for eksisterende kunder høyt, noen steder opptil 2 kroner per kWh. 30. juni 2026 slo Forbrukertilsynet fast at prisen i en variabel avtale må endres i tråd med markedet. Å la den stå uendret over lang tid mens markedet svinger, regner tilsynet som brudd på avtalen. Selskaper som ikke kan oppfylle dette, må avslutte de variable avtalene.

Forbrukerrådet har regnet ut at en husholdning med en slik variabel avtale i snitt betalte 25 000 kr mer fra april 2024 til utgangen av 2025 enn med spotpris. Det gjelder rundt 60 000 kunder og om lag 1,5 milliarder kroner, som Forbrukerrådet krever betalt tilbake. Får du ikke pengene tilbake, kan du klage til Elklagenemnda.

Krav om å vise til strømprisportalen

Når et strømselskap markedsfører en avtale med pris, må det ifølge prisopplysningsforskriften § 20 opplyse om alle priselementer med moms, varigheten, eventuell bindingstid og størrelsen på bruddgebyret. Det må også stå at avtalen kan sammenlignes med andre avtaler i Forbrukerrådets strømprisportal. I digital markedsføring skal det være en lenke til strompris.no. Alle selskaper som selger strøm til forbrukere, må dessuten ha en prisliste med hver avtale per prisområde.

Slik sammenligner du strømavtaler

1. Finn avtalen du har. Navnet på avtalen står på fakturaen. Slå den opp i prislisten til strømselskapet og noter påslaget og fastbeløpet.
2. Sjekk avtaletypen. Se om det er timespot, månedsspot, fastpris eller variabel pris, og om avtalen har bindingstid.
3. Sammenlign på strømprisportalen. Forbrukerrådets strømprisportal viser avtalene som selges der du bor, med påslag og fastbeløp.
4. Regn ut forskjellen i kroner. Bruk kalkulatoren over med ditt eget forbruk. Noen hundrelapper i året kan veies mot vilkår du bryr deg om, som bindingstid.
5. Bytt. Ifølge NVE er det som hovedregel gratis å bytte strømleverandør, så lenge avtalen du har, ikke har bindingstid.

Har du Norgespris, gjelder den uansett hvilket strømselskap du bytter til. Mer om ordningen og bestillingen for 2027 står i guiden om Norgespris.

Spørsmål og svar