Prisområdene NO1 til NO5: slik finner du ditt

Finn prisområdet for kommunen din

Velg kommunen din i listen, eller skriv de første bokstavene i navnet. Oppslaget viser prisområdet, snittprisen der de siste tolv månedene og hva Norgespris koster med moms der du bor.

Ingen myndighet publiserer en liste over hvilke kommuner som ligger i hvilket prisområde. Oppslaget bygger derfor på NVEs kart over prisområdene, lagt oppå kommunegrensene fra Kartverket. NVE skriver at kartet er et oversiktskart, og at det ikke er laget for å slå opp enkeltadresser. Bor du nær en grense, er det prisen på strømregningen din som gjelder.

Kommuner som ligger i to prisområder

I tolv kommuner går grensen mellom to prisområder gjennom kommunen. Andelen er regnet etter areal og sier ingenting om hvor mange som bor på hver side.

Prisområdene fylke for fylke

Fire fylker er delt mellom flere prisområder: Vestland, Innlandet, Buskerud og Trøndelag. Trøndelag ligger nesten helt i NO3, men Røros hører til NO1, og Lierne, Namsskogan og Røyrvik i nordøst hører til NO4. De andre elleve fylkene ligger i ett område hver.

Snittprisen er spotprisen uten moms fra november 2025 til oktober 2026. Vestland er delt i tre: Sunnhordland ligger i NO2, Bergen, Voss og indre Sogn i NO5, og Sunnfjord og Nordfjord i NO3. Høyanger, Ullensvang og Bjørnafjorden ligger på hver sin grense og er delt.

Hvorfor Norge er delt i prisområder

Strømnettet kan ikke flytte ubegrenset med strøm fra der den produseres til der den brukes. Der linjene ofte blir fulle, oppstår det flaskehalser. Statnett deler landet i budområder, som er det samme som prisområder, slik at hvert område får sin egen pris når nettet mellom dem er fullt. Er det nok kapasitet i nettet, blir prisene like. Er det for lite, skiller de lag.

Prisen for hvert område settes på kraftbørsen dagen før. Den regnes ut fra hva produsentene byr inn, hva kjøperne vil betale og hvor mye strøm nettet kan føre mellom områdene.

Hvem bestemmer grensene?

Statnett er systemansvarlig i det norske kraftsystemet og bestemmer budområdene etter systemansvarsforskriften § 5. Norge har brukt prisområder siden kraftmarkedet ble åpnet i 1991, men antallet og grensene har endret seg. Dagens fem områder har vi hatt siden mars 2010, da NO5 ble opprettet. Grensene følger flaskehalsene i nettet og ikke kommunegrensene.

Nord-Norge kan bli delt i to

I desember 2025 søkte Statnett Reguleringsmyndigheten for energi (RME) om å utrede en deling av NO4 i et nordlig og et sørlig område. I forstudien skriver Statnett at snittprisen vil stige noe lokalt i nord så lenge NO4 har overskudd av strøm, mens den vil falle noe for landet sett under ett. Ifølge Statnett kan en beslutning tidligst komme i starten av 2027, og en eventuell endring vil skje senere. Ut 2026 er NO4 ett prisområde.

Hvorfor prisene er så forskjellige

Fra november 2025 til oktober 2026 kostet strømmen i snitt over tre ganger så mye i NO2 som i NO4. Det kommer av hvor strømmen produseres, hvor den brukes og hvor mye nettet klarer å føre mellom områdene.

Kablene til utlandet går fra Sør-Norge

NO2 har direkte kabler til Danmark, Nederland, Tyskland og Storbritannia. Derfor påvirkes prisen i Sør-Norge sterkt av prisene i disse landene, og når strømmen er dyr der, blir den dyr i NO2 også. Området har mye regulert vannkraft, og hvor mye det kan produsere, varierer med nedbøren, fyllingsgraden i magasinene og forbruket.

Overskudd og trangt nett i nord

NO4 har stor produksjon fra vannkraft og vindkraft og har lenge produsert mer strøm enn landsdelen bruker. Nettet er svakt flere steder, og overskuddet må sendes sørover til Midt-Norge eller østover til Sverige. Når linjene er fulle, blir resten av strømmen værende i nord, og prisen faller.

Forskjellen varierer mye gjennom året. I januar og februar 2026 kom snittprisen i NO4 opp i 0,83 og 0,98 kr, ikke langt unna resten av landet. Om sommeren og høsten lå den under 0,40 kr, mens NO2 lå over 1,40 kr i august, september og oktober.

Ti ganger dyrere samme dag

Vi har sammenlignet døgnprisen i de fem områdene for hver dag fra november 2025 til oktober 2026. På 70 av de 365 dagene var prisen i NO1, NO2 eller NO5 minst ti ganger så høy som i NO4. Den 12. august 2026 kostet strømmen 1,65 kr per kWh i NO2 og 2 øre i NO4, over 70 ganger så mye. Størst i kroner var forskjellen 25. november 2025, med 2,08 kr i NO2 og 27 øre i NO4. På fire dager, 18. og 19. mars og 12. og 25. april 2026, var døgnprisen i NO4 under null. Regnet time for time var prisen i NO4 under null i 178 av årets 8 760 timer.

Vest-Norge følger Øst- og Sør-Norge tett, med 1,12 kr i snitt for de tolv månedene. Midt-Norge ligger mellom, med 0,87 kr. I januar og februar 2026 var NO3 nesten like dyrt som Sør-Norge, med 1,19 og 1,20 kr, mens prisen der var 0,54 kr i november 2025.

Hva prisområdet betyr for regningen

Det er bare selve strømprisen som følger prisområdet. Nettleien bestemmes av nettselskapet der du bor. Elavgiften er 7,13 øre per kWh uten moms og Enova-påslaget 1 øre i hele landet, med to unntak i nord: Husholdninger i Finnmark og sju kommuner i Nord-Troms betaler ikke elavgift, og husholdninger i Nordland, Troms og Finnmark betaler ikke moms på strøm. Lierne, Namsskogan og Røyrvik ligger i NO4, men i Trøndelag, så der betaler husholdningene moms.

Et grovt regnestykke viser hvor mye prisområdet betyr. Ganger du snittprisen for de tolv månedene med 16 000 kWh, blir strømmen rundt 18 600 kr i NO2 og 5 800 kr i NO4, uten moms, påslag, Norgespris og strømstøtte. Det faktiske beløpet avhenger av når på året du bruker strømmen, siden forbruket er størst om vinteren. Hver linje på regningen er forklart i Strømregningen forklart, linje for linje.

Når du flytter til et annet prisområde

Flytter du, betaler du fra flyttedagen spotprisen i området der den nye boligen ligger. Norgespris følger strømmåleren og blir værende i boligen du flytter fra, så vil du ha Norgespris i den nye boligen, må du bestille den der. Flytter du fra Bodø til Bergen, går du fra et område med 0,37 kr i snitt til et med 1,12 kr.

Norgespris og strømstøtte i de fem områdene

Norgespris er 40 øre per kWh uten moms over hele landet, eller 50 øre med moms. Du betaler fortsatt strømselskapet spotprisen i ditt område. Nettselskapet regner så ut forskjellen mellom spotprisen og Norgespris time for time, og gjør opp på nettleiefakturaen. Med Norgespris betyr prisområdet lite for hva strømmen koster deg til slutt, men mye for hvor stort oppgjøret blir.

I NO1, NO2, NO3 og NO5 lå snittprisen over 40 øre i alle tolv månedene fra november 2025 til oktober 2026. I NO4 var den bare over i januar og februar. En husholdning i Nord-Norge som bruker 16 000 kWh i året, ville betalt rundt 900 kr mer med Norgespris enn med spotpris og strømstøtte i den perioden. Regnestykket for hvert område står i Lønner Norgespris seg?

Strømstøtten regnes også ut fra prisen i ditt område. Den dekker 90 prosent av spotprisen over 77 øre uten moms, time for time. I NO4 lå snittprisen under 77 øre i ti av de tolv månedene, så der ga strømstøtten lite. Hvordan ordningen virker og hvordan du bestiller for 2027, står i guiden til Norgespris.

Spørsmål og svar