Karbonbinding i biokull kan være et meget effektivt klimatiltak i landbruket, som også bidrar til bedre jordhelse. Derfor vil fylkeskommunene i Østlandssamarbeidet i fellesskap se nærmere på hvordan de kan stimulere til økt bruk av biokull.
Fagpolitisk utvalg for næring og kompetanse i Østlandssamarbeidet har jobbet med sirkulær økonomi og bioøkonomi i 2022. I juni besøkte utvalget Den Magiske Fabrikken utenfor Tønsberg. Der møtte fylkeskommunene flere aktører knyttet til Norsk senter for sirkulær økonomi og Norsk biokullnettverk, og fikk innspill om hvordan offentlig sektor og næringslivet kan samarbeide om å utvikle sirkulær bioøkonomi. Utvalget utfordret også aktørene på å komme tilbake med konkrete forslag til hvordan fylkeskommunene kan bidra.
Biokull for å øke CO2-innhold i jorda
Ivar Hagemoen, daglig leder i Reklima, på møte i Fagpolitisk utvalg næring og kompetanse i Oslo rådhus, 24. oktober 2022. Foto: Kristian Singh-Nergård.
Mandag 24 oktober var utvalget samlet igjen i Oslo rådhus, med sirkulær bioøkonomi og klima- og miljøvennlig landbruk på dagsorden. Ivar Hagemoen fra Reklima, Einar Stuve fra Oplandske bioenergi og Mia Ulvin fra Norsk biokullnettverk presenterte deres tanker om hvordan fylkeskommunene kan bidra til mer biokull i landbruket.
De understreket at regjeringen og landbruksorganisasjonene har inngått en intensjonsavtale om å redusere utslippene fra sektoren med 5 millioner tonn CO2-ekvivalenter innen 2030, og at regjeringen har sluttet seg til det internasjonale initiativet om å øke jordas karboninnhold med fire promille årlig. Økt bruk av biokull kan være et viktig tiltak for å nå begge målene. Ifølge deres beregninger vil det være nødvendig med 120 000 tonn biokull for å øke karboninnholdet i dyrket mark i Viken, Innlandet og Vestfold og Telemark med fire promille. Dette vil binde over 360 000 tonn CO2-ekvivalenter.
Den største barrieren for økt bruk av biokull er kostnadene. Norsk biokullnettverk og Norsk senter for sirkulær økonomi mener at en insentiv- og støtteordning for biokull kan være et viktig tiltak, som på sikt hører hjemme i regjeringens nysatsing Bionova, og at fylkeskommunene både kan være pådrivere for en slik ordning, men også gå i front med en regional pilot.
Fagpolitisk utvalg ønsker å følge opp innspillene. Derfor er det inkludert et punkt om sirkulær bioøkonomi og støtte til økt bruk av biokull i Østlandssamarbeidets handlingsplan for 2023.
Dette vil følges opp av fylkesadministrasjonene og sekretariatet, som vil se på tidligere erfaringer, blant annet forsøksordningen i Trøndelag, og hente inn innspill fra næringen og kunnskapsmiljøer, før det utarbeides et forslag til hvordan fylkeskommunene kan stimulere til økt bruk av biokull.
Oslofjorden og landbruk
Ole-Kristian Bergerud, leder av Bondelaget i Østfold, på møte i Fagpolitisk utvalg næring og kompetanse i Oslo rådhus, 24. oktober 2022. Foto: Kristian Singh-Nergård.
Et mer miljø- og klimavennlig landbruk er også viktig for å bedre tilstanden i Oslofjorden. Derfor fikk fagpolitisk utvalg orienteringer fra både Miljødirektoratet, Statsforvalteren i Oslo og Viken og Østfold Bondelag på møtet 24. oktober. De orienterte om oppfølging av tiltaksplanen for Oslofjorden, arbeidet med regionale miljøkrav og regionalt miljøprogram i Oslo og Viken, og landbrukets egne perspektiver på miljø- og klimatiltak i landbruket.
Bondelaget la blant annet vekt på behovet for tilstrekkelig målrettede tiltak, og mulige målkonflikter mellom ønsket om økt matproduksjon i Norge og enkelte miljøtiltak. Samtidig framhevet også Bondelaget at jorda som karbonlager er et av åtte mål i landbrukets klimaplan, og at det jobbes med bruk av biokull i samarbeidet om klimasmart landbruk i Viken.
Bilder fra møtet i fagpolitisk utvalg til fri bruk mot kreditering finner du her.
